Havbruk—ny naering
av Gunnar Naevdal Forum 1985-12, sida 38-40, 28.08.1985
Havbruk, akvakultur voksende naering i Norge
Formålet med akvakulturer er bedre utnytting av vannets produksjon; det vil si få mer av energibindingen som foregår i planter og planteplankton over i produkt som er nyttige sett fra et menneskelig synspunkt. Som regel vil det si å produsere mer mat, bedre mat eller bedre betalt mat. Det kan også vaere aktuelt å produsere för til dyr eller råstoff fo bioenergi.
kvakultur kan defineres som alle forAre for tilrettelegging av miljget fo organismer i vann. Denne tilrettelegging kan vaere fullstendig ”inngjerding” av et milja, slik som I det ordinaere laksefiskoppdrettet, der fisken höldes i kultur gjennom hele livssyklusen. Organismene kan også holdes i kultur i en del av livssyklusen, som regel inkludert reproduksjonen. De settes deretter fri I naturen. Akvakultur kan også vaere tilrettelegging av miljeet som bygging av kunstige rev, skjul ol.
Oppdrett av muslinger er også tilrettelegging av miljeet ved at organismene blir samlet, delvis beskyttet og kontrollert, men de må greie seg med naturlig naering og de vil som regel også sjal styre reproduksjonen.
1 de siste årene er begrepet havbruk innfört som et forsek på å finne et norsk ord för akvakultur. De to begrepene brukes av og til i litt ulike betydninger, men for enkelhets skyld vil vi her betrakte akvakultur og havbruk som synonyme begreper.
I denne artikkelen vil det bli gitt en oversikt over den delen av akvakulturen som hittil har hatt sterst betydning i Norge, nemlig intensivt oppdrett av andre fiskearier, samt muslinger og krepsdyr, vil også bli kort vurdert i lys av nyere forsknings og utviklingsarbeid, samt tilgjengelige naturresurser.
Laks oker
Laksefiskene reproduserer seg, som kjent, i ferskvann, og ungene lever i ferskvann i ett eller flere år far de gjennomgår fyslologiske endringer som gjar dem i stand til å leve i saltvann. Oppdrett av laksefisk blir dermed naturlig tocelt; settefiskoppdrett i ferskvann og matfiskoppdrett, som for det meste foregår i saltvann. Det meste av tilveksten föregår i den siste fasen. Norsk oppdrett av laksefisk startet i 60årene ved at entusiastiske pionerer forsekte å oppdrette regnbueaure (-arret, -ering), dels etter dansk mönster, dels etter egn ideer. De fleste av de förste forsgkene var misslykket, og ferst i 70-årene har produksjonen tatt seg opp.
Oppdrett av laks startet tidlig i 70-årene, og fra og med 1977 har det vaert produsert mer laks enn regnbueaure. Av tabellen går det fram at produksjonen av laks aker fra år til år. Forventet produksjon for årene 1985—387 er basert på fisk som allerede er i oppvekst. Produksjonen av regnbueaure har steget langsommere, og ser nå ut til å stabilisert seg på 5-—6 000 tonn for året. Det skal her bemerkes at de to artene gir ganske like sluttprodukt, nemlig fisk fra ett kilo og oppover. Gjennomsnitt slaktevekt for laks etter to år i saltvann ligger rundt 5 kg, og for regnbueaure etter 1,5 år i saltvann ca 3 kg. Den norskeregnbueauren må derfor ikke forveksles med porsjonsfisken som blir produsert i mange land, bl a i Danmark.
Produksjonen av settefisk föregår som regel i kar på land; i stigende grad også i notposer i ferskvann. For hurtigere vekst og dermed kortere ferskvannsfase brukes ofte oppvarmet vann, for eksempel kjalevann fra industri eller kraftverk. Direkte oppvarming 0g resirkulering av vannet eller resirkulering av energi gjennom gjenvinning av varme brukes også. En stor del av laksen blir sjövannsklar etter ett år (mot 2—4 år i naturen). Regnbueaure kan nå en sterrelse som gjer den skikket til å tåle sjavann allerede samme året den er klekket. I store trekk har settfiskoppdrettet overtatt teknikk som var utviklet tidligere for kulturarbeid med naturlige stammer, men det har også foregått en dei videreutvikling og tekniske forbedringer.
Matfisk i notposer
Matfiskoppdrett i saltvann (på noen få steder også | ferskvann) foregår for det meste i notposer (maerer). Starrelsen varierer, men ligger vanligvis rundt 500 kubikkmeter. Dybden er fra 3 til 8 meter, of formen kan vaere firkantet, rund eller åttekantet. Som flyteelementer brukes blokker av isopor (stylopor), plastringer eller lukkete plastbokser, og ulike utforminger av gangveier i tre, aluminium eller rustfritt stål er I bruk. Maerene kan vaere oppankret enkeltvis, de kan vaere festet langs en hovedbrygge eller de kan vaere bygget sammen til en större flåte (”sjakkbrett"). På noen få Iokaliteter nyttes innhegninger i strandsonen eller anlegg i såkalte straumsund; det vil si at sund (mellom gyer og fastland eller to eyer) blir sperret for fisk i begge ender. Vannutskiftingen er delvis naturlig, delvis basert på pumpedrift. De aller starste anleggene er av denne typen.
Administrasjon, ansvar Hovedansvaret for administrasjonen av fiskeoppdrettet er tillagt Fiskeridepartementet som utever det meste av denne virksomheten gjennom Fiskeridirektoratet. Ansvaret for veterinaertjensten ligger under Veterinaeravdelingen i Lantbruksdepartementet, og ved godkjenning av nye
FÖRUN 12/1985
Laksunger i settefiskkar.
anlegg er det en rekke instanser som uttaler seg i förbindelse med lokaliseringen, faren for forurensing og faren for spredning av viskesjukdommer til naturlige fiskepopulasjoner.
Konsesjonsplikt for fiskeoppdrett ble infart i 1973. Anlegg som var i drift för dette, har registreringsplikt. Settefiskanlegg får konsesjon för et maksimalt antall settefisk som tillates produsert på den enkelte lokalitet. Hittil har 500 000 stk vaert maksimalt antall på ån lokalitet, men det synes som dette nå kan bli betydelig utvidet. For tiden er det gitt tillatelse til produksjon av ca 40 millioner settefisk, men den aktuelle produksjonen ligger under halvparten.
Matfiskanieggene får konsesjon avgrenset i volum. Normalt er 8 000 kubikkmeter maksimalt volum på én lokalitet og én eier. Anlegg som var i drift för 1973, er ofte betydelig storre enn dette. Det totale volum det er gitt konsesjon for er noe over 3 millioner kubikkmeter. Produksjonen pr anlegg varierer fra noen få tonn (hobbyanlegg) til naer 1.000 tonnéår.
God lennsomhet
Lannsomheten i matfiskproduksjonen synes generelt å vaere meget god. Bortsett fra de förste pioneranleggene og en del problemer i 1974, kan de aller fleste matfiskanleggene vise til solide okonomiske resultater i hele den perioden oppdrettet har eksistert. Det akonomiske utbyttet pr tonn synes også å vaere forholdsvis uavhengig av störrelsen på anleggene, bortsett fra at
Oppdrettsanlegget ved Akvakulturstasjonen Matre, Havforskningsinstituttet.
de minste (produksjon under 20 tonn pr år) kommer dårlig ut. De variable utgiftene, spesielt förutgiftene, synes å bety mest for gkonomien, og dermed er kostnadene pr tonn produsert fisk tilnaermet uavhengig av sterrelsen på anleggene, så sant de ikke er så små at de blir direkte urasjonelle. Totalt sett kan laksefiskoppdrettet vise til en ferstehåndsverdi for produksjonen i 1984 på naer en milliard kroner. I tillegg kommer foredlingsverdien. 2—3 000 personer er sysselsatt i oppdrettsnaeringen, og produkSjön og salg av utstyr, forediing, salg og service antas å stå for omtrent det samme. Forventet utvikling er en tredobling av dette antallet rundt 1990—95. I en det kystkommuner, spesielt på Trendelagskysten, er fiskeoppdrett blitt en viktig naering.
Tidobling av produksjonen? Resurser for utsatt utvikling synes å vaere klare. Plassmangel kan neppe vaere en begrensende faktor når en ser kysten under ett. Lokalt kan det vaere konkurranse om egnete steder for oppdrett, og dermed kan det bli brukerkonflikter med annen virksomhet. Fiskeavfall og industrifisk til för synes heller ikke å vaere en begrensende faktor, da det finnes råstoff för förproduksjon som minst tilsvarer en tidobling av nåvaerende produksjon. Dette gjelder både om föret blir brukt direkte eller det går veien om fiskemjel og produksjon av pelletert kraftfor. Den reelle begrensende faktoren i matfiskproduksjonen hittil har vaert tilgang på settefisk. Få settefiskprodusenter makter å
Produksjon av oppdrettet laksefisk 1974—8 År Laks, tonn Regnbueaure, tonn Sum, tonn 1974 601 1726 2327 1975 862 1655 2517 1976 1431 2045 3476 1977 2137 1795 3 932 1978 3540 2105 5645 1979 4 389 2927 7316 1980 4153 3 360 7513 1981 8422 4 485 12 907 1982 10 266 4690 14 956 1983 17 000 5270 22 270 1984 22195 3617 25 812 1985" 30 000 5 500 35 500 1986” 40 000 6 000 46 000 1987" 55 000 5 500 61 500 " estima 3 produsere det antall de har konsesjon for, og det synes ennå å vaere langt fram far sette fiskproduksjonen kan beherskes i like stor grad som matfiskproduksjonen. Delvis skyldes dette sur nedber og felgelig surt ferskvann i deler av Sar-Norge. Det blir utfart et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid for å finne metoder for forbedring av vannkvaliteten. I store trekk kan vi si at problemene synes lest, men også dette året har det i enkelte anlegg vaert massedead som må ha sin primaere årsak I surt vann.
Sjukdommer representerer et annet sett av vanskeligheter. Oppdrettsnaeringen sliter med en rekke sjukdommer og fiskparasitter. Hittil har imidlertid ingen av disse fört til store katastrofer på landsbasis, selv om enkelte anlegg har hatt store problemer. Det ser ut til at det er mulig å behandle eller hindre de fleste av disse sjukdommene; i hvert fall i så stor grad at naeringen kan leve med dem.
Kvalitet og kontinuitet
Kvalitet og kontinuitet er blitt slagord för naeringen; både produsenter og omsetningsleddet. Fiskeoppdretternes Salgslag A/L har enerett til farsteomsetningen av oppdrettsfisk, og laget godkjenner kjopere og organiserer omsetningen. Spesielt salgslaget har satt mye inn på å sikre leveranser gjennom hele året, og på jevn o god kvalitet. Det meste av produksjonen eksporteres, spesielt av laksen, og USA er de siste årene blitt et viktig marked. God kvalitet både ved produksjon og viderebehandling synes å vaere et vilkår for fortsatt framgang i oppdrettsnaeringen.
Utvikling av nye former för akvakultur er viet stor oopmerksomhet. Pionerinnsats var karakteristisk for utviklingen av laksefiskoppdrettet, og forsknings- og utviklingsarbeid kom inn etter at naeringen mer eller mindre var etablert. Når det gjelder andre arter er det imidlertid nedvendig med en omfattende forskningsinnsats. Det foregår da også en ganske stor virksomhet med sikte på å beherske dyrkingsteknikken för stadig nye arter. Av andre laksefisk er både sjeaure (”havsearing”) og reye (“reading”) interessante, og det foregår en viss praveproduksjon av disse artene. Blåskiell og esters dyrkes i en viss utstrekning (mindre enn 1000 tonn blåskjell og kanskje én million esters produseres). Skal disse artene gi grunnlag for stor produksjon, må denne eksporteres, og forelepig ligger dyrkingsomkostingene noe for heyt i forhold til det markedet vil betale
Reproduksjonen gir problem?
Når det gjelder marine fiskearter, har hittil reproduksjonen under kunstige forhold vaert begrensende faktor. Produksion av torskeunger i sjavannbassenger eller av stengte poller synes å vaere losningen for denne arten, men om torsk kan gi grunnlag for lannsomt oppdrett, er ennå ikke utpravt i praksis. Det samme gjelder enkelte flatfiskarter som redspette, tungeflyndre og piggvarr. Kveite (helleflyndre) er en spesielt interessant art fordi den blir godt betalt og fordi det er et marked for denne arten,
Hittil har en imidlertid ikke behersket reproduksjonsfasen under kulturforhold. Trolig er dette et tekniskt spersmål som snart blir last, og for denne arten som for en rekke andre marine arter, blir det i siste instans ekonomien som blir avgjarende for utviklingen. Dette gjelder også hummer, som er mulig å drette opp, men forelepig ikke till regningsvarende pris.
För å undersöke om noen av de nevnte arten, inklusiv laksefisk, kan bli gjenstand for såkalt kulturbetinget fiske, settes fiskeunger, som er kommet over de mest kritiske stadiene i sin utvikling, ut i sjöen for videre vekst og seinere gjenfangst. Dette er et meget interessant felt, men det ligger utenfor målområdet for denne artikkelen Når det gjelder ordinaert oppdrett, har norske myndigheter, forskningsinstitusjoner og ikke minst naeringen sjal så store vyer at de neppe kan vaere realistiske. Men det synes også klart at det er grunnlag for en solid optimisme med hensyn på kommende år.
Gunnar Naevdal (Universitetet i Bergen Institutt for fiskeribiologi)
Baltic Bankers Lamate
Vi är en nygrundad internationellt inriktad investmentbankingfirma med en solid ägarbas. Vi har specialiserat oss på finansiella tjänster som riktar sig främst till företag och institutioner.
Vår verksamhet omfattar:
Finansiell rådgivning bland annat vid företagsöverlåtelser. Arrangering, planering och genomförande av aktie- och låneemissioner, samt börs- och OTC-introduktioner. Värdepappersförmedling och internationell handel med finska aktier samt aktiv förmögenhets- och portföljför valtning.
Baltic Bankers Limited Oy Ab
Södra Kajen 4 B, 00130 HELSINGFORS. Telefon (90) 177 656. Telex 125583. Telefax 636682.
4 12/1985 FRUN,
