Norge som industrinasjon
av Truls Frogner Forum 1986-12, sida 57, 28.08.1986
[IORDEN G orge som industrinasjon er et felN lesprosjekt mellom 1O (Landsorgani sasjonen i Norge) og Industriforbundet. Prosjektet startet i 1983 og la fram sin farste rapport hesten 1984.
Årsaken til fellesprosjektet var en ektefadt bekymring hos begge organisasjoner för industriens utvikling i Norge — en bekymring som organisasjonene mente ikke hadde gitt seg utslag i en gjennomarbeidet industripolitikk 1 regjeringskontorene.
Industrien har en nekkelfunksjon i vårt produksjonsliv. Et lite land som Norge vil alltid vare avhengig av stor import. Vi kan ikke som USA produsere det meste selv. For å skaffe oss denne importen må vi ha noe å selge til utlandet.
Oljen har gitt overskudd
Dette har nå gjennom flere år vert et minimalt problem. Salget av olje og gass har sikret oss store overskudd på handelsbalansen,. Disse inntektene er det imidlertia knyttet stor usikkerhet til. Det har vi ikke minst erfart de siste måneder. En fortsatt vekst I privat og offentlig forbruk vil fare til stadig stigende import og ettersom årene går vil ikke olje- og gassproduksjon og bedre petroleumspriser enn i dag vare tilstrekkelig til å sikre rimelig balanse i utenriksskonomien.
Det var denne problemstillingen som var utgangspunkt for förste fase av samarbeidsprosjektet. Hvor stor vekst i industriproduksjonen trenger vi framover mot århundreskifiet dersom vi skal ha utenriksekonomisk handlefrihet til å gjennomfare våre målsettinger om full sysselsetting, fortsatt utbygging av vår sosiale standard og rimelig vekst | privat forbruk.
Heasten 1984 kom den ftarste rapporten fra fellesprosjektet. Konklusjonen var at selv med en rimelig vekst i oljeinntektene, ville det vare behov för en ekning av industriproduksjonen på om lag 50 prosent fram til århundreskiftet, eller ca 3 prosent i gjennomsnitt pr. år.
Ny industripolitikk? En slik veksttakt bret radikalt med den utviklingen vi hadde bak oss. Skulle vi greie dette, måtte industripolitikke legges om.
Truls Frogner, leder for Industritorbundets prosjekt, sier at den norske industripolitikk må legges om for å sikre den utenriksakonomiske handlefrihet og en rimelig vekst.
FÖRUN 12/1986
Et lite land som Norge vil alltid vaere avhengig av stor import. Salget av olje og gass har gjennom flere år sikret store overskudd på handelsbalansen. Utviklingen de siste måneder viser at til disse inntektene er det knyttet stor usikkerhet. Hvor stor vekst i industriproduksjonen trenger Norge framove mot århundreskiftet?
Truls Frogner leder prosjektet ”Norge som industrinasjon” — et fellesprosjekt mellom LO og Industriforbundet med formål å styrke industrien stilling i landet.
Norge som industrinasjon:
NY SITUASJON — NY POLITIKR?
Neeringens rammebetingelser måtte endres. Selv om rapporten pekte på en del grunnleggende forhold det var nedvendig å gjere noe med, så som utdanningssystemet, forskning, kommunikasjoner my. konkluderte rapporten med tre områder hvor det var behov for ytterligere arbeid (D Rapporten pekte på att det er mange ulike organ (både private og offentlige) som företar beslutninger av betydning för en effektiv industripolitikk. Beslutningssystemet er komplisert og vanskeliggjer både en samordning og en langsiktighet i politikken. Det er behov för kunnskap om hvordan dagens system virker og hvordan et mer effektivt system kan organiseres.
(2) Rapporten pekte på at det vil vare nyttig å identifisere endringstendenser i akonomiske, teknologiske og samfunnsmessige rammebetingelser for neringslivet framover mot århundreskiftet. I dette prosjektet vil det vare aktuelt å utvikle noen scenarier for den internasjonale og nasjonale utviklingen fram mot århundreskiftet.
G) Kartlegging av industriens og samfunnets investerings- og kapitalbehov. Dette er politikkdelen av arbeidet. — Når vi vet mer om teknologiske og ekonomiske utviklingstendenser og har målsettingen om en viss sterrelse på industriveksten, hva må så til av investeringer av ulik art, både i industrien selv og fra samfunnrets side i form av infrastruktur som utdanning, forskning, kommunikasjoner o.s.v.
Denne rapporten, som er biitt kalt fase I av prosjektet, ble utarbeidet av en intern arbeidsgruppe mellom LÖ, Industriforbundet og Stiftelsen for industriutvikling.
Forskning — og finansiering Fase Il av prosjektet vil omfatte de tre hovedområdene for videre arbeid som rapporten korkluderer med. Arbeidsmessig vil dette få et omfang som gjer at andre og mer foörskningspregede miljeer må trekkes med. For å få det gjennomftert, stiller det også krav til finansiering utenfra, og til en mer formalisert prosjektorganisasjon. Det er derfor etablert en styringsgruppe for prosjektet.
Det er videre etablert et prosjektråd på 30 personer hvor hver av organisasjonene har 10 representanter og hvor 10 representanter fra forsknings- och industripolitiske miljaer er med. Formålet med rådet er å ha et organ hvor ulike problemstillinger og synspunkter kan dreftes.
Styringsgruppa har nylig også ansatt Truls Frogner tra Arbeidsdirektoratet som prosjektleder på fulltid. Han skal ha ansvaret for den daglige driften av arbeidet.
Interessen stor
Interessen for prosjektet er stor, ikke minst fordi det nettopp er LO og Industriforbundet som står bak.
Dette er selvsagt ikke overraskende. Det skjer noe vesentlig når de to viktigste aktarene innentor industri, nemlig LO og Industriforbundet, går sammen om et slikt prosjekt.
Og det er nettopp denne kjensgjerning som også er grunnlaget för at samarbeidet kom i gang. De to organisasjonene har felles interesser i å styrke industriens stilling i Norge. Sammen representerer de to organisasjonene en politisk tyngde som ber vere tilstrekkelig til at myndighetene forstår alvoret i den vanskelige situasjonen norsk industri — og om noen år alle sammen — er inne i. Truls Frogner 57