Oljefeberen raser i Norge

av Magne Lein Forum 1973-12, sida 29-31, 22.08.1973

Taggar: Orter: Norge Teman: olja

9 Utan know-how och fattigt på eget kapital har Norge kastats in i en situation där landet finner sig sitta med ständigt större reserver av en av dagens mest efterfrågade råvaror. Snart får norska staten in lika mycket i skatteavgifter från den olja som tas i land i England och Västtyskland som den totala norska statsskatten för tillfället & En ny industri växer upp i Norge kring oljefyndigheterna och deras utvinning. Landet får också kän ning av nya svårigheter: kapitaltillgången för den övriga industrin försvåras, obalans uppstår på arbetsmarknaden, överteckningar gjorda av en upphetsad allmänhet har belöpt sig till ca 100 miljoner kronor på några få dagar …

€ Civilingenjör Magne Lein från Norge ger en insiders redogörelse för svallvågen från de norska oljefyndigheterna.

Oljefeberen raser i Norge

Hvis man vil skildre den stemning som hersker her i Norge i eyeblikket, kan man vanskelig gjere det bedre enn ved for eksempel å sakse Jack Londons fortettede beskrivelse av gullfebern i forbindelse med funnene i Yukon, Alaska.

9 Olijeselskapene ruster seg til kamp om konsesjonene på en serie nye og lovende blokker (figur 1) nord for 62 breddegrad. Disse blokkene skal fordeles på hestparten. € Allerede nu vet man at de norske statsinntektene av de blottlagte olje- og gass-forekomster i Nordsjeen vil beIgpe seg til 2—3 milliarder kroner (1 nkr a 0,8 Fmk) pr år over en 20—30-årsperiode, eller like mye som den samlede statsskatt innbetalt av norske borgere.

€ De norske myndigheter har vert meget faste i forhandlingene med oljeselskapene, og de avtaler som er oppnådd har vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet. I oljeletingsfasen innkreves blant annet gebyrer som gker med tiden, samtidig som konsesjonsarealet reduseres. I prinsippet gis en utvinningstillatelse for 46 år, men rettighetshaveren må efter 6 år avgi 25 ?/o av det området tillatelsen opprinnelig omfattet. Efter 3 år til må ytterligere 25 ?/o av arealet gis tilbake til staten, slikt at 50 2/o av arealet er tilbakelevert når 9 år er gått.

$9 I produksjonsfasen vil statens inntekter bestå av produksjonsavgift (royalty), som for tiden er 10/0 av oljens verdi til enhver tid. Dessuten må selskapene betale 42,5 ?/o skatt av sin inntekt. Staten vil dessuten få inntekt av sitt engasjement i et flertall av de selskaper som opererer i Nordsjeen, slik at den norske stat egentlig får 60 ?/o eller mer i samlet inntekt fra all olje og gass på den norske kontinentalsokkel.

Forum 12/1973

BRENT

Bu s ö TJ - 8 9 0 coo&:r IT 579 NANNE: IN WEST-EKOFISK al OFISK EDDA: - DANMARK - ELDFISK SETOR = 8 rr rr - &s & a

Fig. 1. For den uinnvidde kan nevnes at den norske kontinentalsokkel, som forevrig utgjer 650—700 000 km?, eller ca 30’/0 av Vest-Europas samlede sokkelareal, er Iinndelt i et nett av nummererte, ruteformede områder, betegnet som blokker.

29

Hittil har borevirksomheten foregått i de mest lovende geologiske strukturer i syd-vest spissen av det norske sokkelområdet (figur 1). Her ble forventningene til eventuelle egne norske reserver av olje og gass innfridd da Philips-gruppen like för jul 1969 fant olje av hey kvalitet, dvs. lavt svovelinnhold (ca 0,2 volumprosent), i den såkalte Ekofisk-blokken. Senere er det påvist både olje og gass i en serie blokker i samme område, og en viss preveproduksjon er allerede kommet i gång. Således distribuerer nu det delvis statseide konsern Norsk Hydro A/S bensin etc fra egne bensinstasjoner. Norsk Hydro er forevrig den sterste norske samarbeidspartner for de internasjonale oljeselskapene, men konsernets andel i Ekofisk er likevel ikke heyere enn 6,7 9/o. Dette har selvsagt sin årsak i de enorme investeringer oljeletingen krever. Hittil er det brukt ca 2 milliarder norske kroner i oljeletingen syd for 62”N, og det er funnet reserver av olje og gass på henholdsvis 250—300 milliarder tonn og 500 milliarder Nm? (Nm? = normalkubikkmeter, målt ved 0?C og 760 mmHg). Det norske industridepartement anslår at de samlede reserver syd för 62”N er ca 1,5 milliarder tonn olje og 1—2 billioner Nm? gass, ut fra erfaringer fra lignende strukturer i andre deler av verden.

Norskerennen — en utfordring til moderne teknologi

Av kartet i figur 2 ser man de potensielle tracéer for rerledninger for ilandfering av oljen og gassen fra Ekofisk og naboblokkene West-Ekofisk, Cod og Tor. Dette er de fire blokker som ble omfattet av Phillips-gruppens omdebatterte ansokning om ilandfering av oljen i Tees-side i England og, gassen i Emden i Vest-Tyskland. Ansökningen ble nylig innvilget, men ikke uten att det ferst raste en heftig debatt i våre massemedia og i nasjonalforsamlingen, Stortinget. Den norske stat vil efter. hvert motta ca 3 milliarder kroner pr år i avgifter, over en 20—30-årsperiode. Dette er forevrig like mye som den samlede statsskatt i Norge. Ved topp-produksjon vil rerledningen til Tees-side fore ca 20 millioner tonn olje pr år, nesten tre ganger det norske årsforbruket.

Norsk oljepolitikk

Regjeringen har gitt en klar uttalelse om at regelen skal vaere ilandforing i Norge og at oljen og gassen skal danne grunnlag for en egen norsk norsk industri, både på den petrokjemiske siden og i forbindelse med underleveranser til selve borevirksomheten.

Forhandlingene med Philips-gruppen viste at det også var mulig å ivareta norsk industris interesser, idet Norge sikret seg nok NLG (flytende naturgass, NLG = Natural Gass Liquids) for etableringen av en egen petrokjemisk industri, dvs for produksjon av 250 000 tonn etylen. Denne NLG (etan, propan og butaner) finnes sammen med oljen, og den skal derfor transporteres fraktfritt fra Tees-side til Norge, levert til en pris på lossestedet som er sammenlignbar med markedsprisen i Tees til enhver tid. I denne transporten vil man benytte spesialtankskip. Avtalen med Philips innebzerer videre att den norske stat får 50/0 av aksjene i et eget selskap som skal administrere rerledningssystemet. I den forbindelse opprettet man nylig Den norske stats oljeselskap A/S. Den tilbakeforte etylen fra Tees-side vil gi råstoff til et petrokjemisk kompleks for produksjon av 150 000 tonn polyetylen pr år of ca 250 000 tonn vinylklorid-monomer (VCM, som utelukkende benyttes til produksjon av polyvinylklorid, PVC, hvor 1 tonn VCM gir 1 ton PVC). Det norske PVC-forbruk lå i 1972 på 30 000 tonn, og det vil i 1980 ligge på ca 70 000 tonn. Det vil således bli nedvendig å eksportere hele 80 ?/ av VCM-produksjonen rundt 1980, fortrinnsvis til Sverige,

Danmark og Finland, eventuelt også til England og Kontinentet. - .

LD-PE “= Löw Density Polyethylen HD-—PF = High Density Polyethyle 30

Norsk Industriengasjement

Et petrokjemisk anlegg av den type som er skissert, vil koste 2—3 milliarder kroner, men norsk industri synes å vare villig til å satse stort i forbindelse med oljen, og en rekke store selskaper er i ferd med å knytte kontakter for finansielt og teknisk samarbeide om dette og andre forestående storprosjekter. Blant disse prosjektene kan nevnes nedkjeling av gassen ute på feltet, det vil si for lasting av flytende gass ved + 163?C ombord i spesielle LNG-skip (LNG = Liquified Natural Gass) fra plattformer ute i sjoen. Man ser bla, store muligheter for LNG-leveranser på den amerikanske gstkyst. Kverner-gruppen har engasjert seg sterkt innen denne sektor, og foruten prosjekterte produksjonsplavtformer for LNG har man også sett på mulighetene for å benytte gassen for produksjon av elkraft ved kraftverk plasert på plattformer ute i sjoen, Kvernerkonsernets verftsgruppe Moss-Rosen ; TYSKLAND A HOLLAND - art”

A+

Fig. 2. Alternative rörledningstracéer fra Ekofisk til England, VestTyskland og Norge. Som kjent skal oljen nu gå til Tees-side og gassen til Emden.

Fig. 3. Ledende oljeselskaper i verden vurderer nå den norske Condeepkonstruksjonen I betong mot den mer konvensjonelle produksjonsplattformen I stål. Fordeler ved denne er at man ikke behsver peiling av bunnen hvor koönstruksjonen skal stå. Konstruksjonsarbeidet og montering kan gjeres omtrent ferdig i smult farvann for konstruksjonen slepes ut på borestedet. Kostbart og veravhengig monteringsarbeid kan på denne måten unngåes. Man kan også spare tid. Boreutstyret er under boring beskyttet mot belgebevegelser og vindpåkjenning ved al det går ned gjennom et eller flere av de hule ”ben” som plattformen er festet til. Condeep-systemet kan leveres med betydellg oljelagringskapasitet for et moderat tillegg I prisen.

Fig. 4. 1 Verdal, et lite bygdesamfunn 100 km nord for Trondheim, har Aker-gruppen satsat stort på bygging av oljeboreplattformer. | Iopet av kort tid er befolkningen eket med 100 innbyggere, med store problemer for de kommunale myndigheter som fölge.

Forum 12/197 berg Verft A/S leverer dessuten spesialskip som muligens er de mest avanserte LNG-skip i verden i dag, og ser derfor med stor interesse på den kommende utvikling. Disse skip produseres nu på lisens ved franske, amerikanske, vesttyske, engelske og japanske verft.

Et annet felt hvor norsk industri har gjort banebrytende nyutviklinger kan sammenfattes under samlebegrepet store offshore betongkonstruksjoner. Hittil har man bygget en lagringstank for Ekofisk som har vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet. Man har videre prosjektert meget fleksible produksjons- og bore-plattformer i betong, som inneberer en fullstendig revolusjon i bruken av andre materialer enn stål til offshore-konstruksjoner (figur 3). De norske ingenierers ideer har vakt stor oppmerksomhet i internasjonale oljefora. Thor Furuholmen har prosjektert en flytende betongey for lasting av middelsstore oljetankship.

Forum 12/1973

Aker-gruppen har en stor satsing på boreplattformer, — en sektor hvor verftet er sterst i verden i dag (figur 4). Akers modell H-3 betegnes som en meget ekonomisk og solid konstruksjon, som vurderes av en rekke potensielle lisenstagere.

Hva vil fremtiden bringe?

Ner sagt alle storre norske bedrifter har sterre eller mindre aksjeposter i nystartede selskaper, som er etablert kun med det formål for eyet å drive oljeleting eller vere underleverandgrer til oljeselskapene. Hos mannen i gata har oljefeberen gitt seg utslag i en hasardies satsning av sparemidlene ved en rekke innbydelser til aksjenytegning. Det har i flere tilfeller skjedd en overtegning med belep av sterrelsesorden 100 millioner kroner i lopet av få dager. Driftige unge menn har benyttet navn og adresse til slekt og venner, ja, en student ved Norges Handelsheyskole påstås å ha solgt sine andeler i Saga A/S med en fortjeneste på en halv million kroner, efter et halvt år. Formannen i en idrettsforening tegnet aksjer på alle medlemmene i föreningen etc. Som et mottrekk for å snu denne feberkurven forbereder nu myndighetene kontroll med alle nytegninger og innberettelsesplikt fra bankene, for å sikre at vinst på aksjer blir oppgitt i selvangivelsen (deklarert). Man har fra ansvarlig bershold manet til forsiktighet og minnet om at det er små sjanser til aksjeutbytte i de nermeste 15—20 år. Fer selskapene vil kunne betale utbytte, kreves det ennu store nyinvesteringer. Man har videre akkumulert store gjeldsposter eller teret sterkt på fonds. Eksempelvis kan nevnes at Esso hittil har satset ca 300 millioner kroner i oljeletingen, uten å ha hell med seg. Som nevnt innledningsvis, knytter det seg stor interesse til hestens tildeling av blokker nord for 62?N. Rent geologisk finnes det meget lovende strukturer fra 62” og opp til Lofoten. Dessuten synes Barentshavet og Svalbard-området meget lovende. Norsk Hydro A/S og A/S Saga står vel sterkest äv de norske selskapene i derine konsesjonsrunden, som er omgitt av en viss distriktsmessig tautrekking. Nord-norske, lokale myndigheter vil gjerne at man istedet for en videre borevirksomhet fra syd mot nord, skal gjere et hopp opp til Lofoten-området, for derved å gi et bredere neringsgrunnlag i distrikter som trues av fraflytting. De distriktsmessige konsekvenser har nemlig vert store i Sydvest-Norge, og de vil heller ikke utebli for de nordlige landsdeler, men tidsmomentet kan ha stor distriktsmessig betydning for Nord-Norges vedkommende. Uansett hva som vil skje nord for 62”N, vil Ekofisk-området, de store gassforekomstene i Frigg-feltet, Brent-feltet etc representere et nytt element i norsk neringsliv, et element av dynamikk i veksten, men også et element som kan gi uballanse. Man regner f eks med at oljeletingen frem til 1980 vil koste ca 800 milliarder kroner … Selv om den norske deltagelsen er relativt liten, er det klart at de store kapitaloverforingene vil kunne få negative falger for andre deler av norsk neringsliv. Også arbeidskraftmarkedet i Norge er meget felsomt, og man har allerede kunnet se visse uheldige virkninger. Mekaniske Verksteders Landsforbund har således funnet det nedvendig å minne om at bland annet bransjen er meget sårbar i så henseende. Alt ialt må vel funnene av olje og gass på norsk område sies å ha noe eventyrlig (”sagolikt”) over seg. Et land, fattig på egne råstoffer, kastes plutselig inn i en situasjon hvor man rubriseres som olje-eksporterende land, og hvor det blottlegges stadig sterre reserver av tidens mest efterspurte energiberere og utgangsmaterialer for kunststoffproduksjon Dette landet har ingen know-how på området, og det er fattig på egenkapital. Det vil nok bli en lykkelig fodsel for olje-babyen, det vet man, men det vil også bli en fedsel i smerte! OO | Magne Lei 81