Neste vil utvinne olje på norsk kontinentalsokkel

av Svein-Erik Tosterud Forum 1990-15, sida 38, 11.10.1990

Taggar: Bolag: Neste Teman: olja

SEE

Neste vil utvinne olje på norsk kontinentalsokkel

Tekst: Svein-Erik Tosteru spke om leterettigheter i den 13. kon sesjonsrunden på norsk kontinentalsokkel ut. Og blant de 24 selskapene som har sakt, befinner seg en eneste nykommer. finske Neste.

Hvilke muligheter Neste har for å komme inn, skal vi avstå fra å vurdere. men i utgångspunktet oppfyller selskapet alle onskelige forutsetninger unntatt en. nemlig tidligere erfaring på norsk sokkel. Norske myndigheter tar sikte på tildeling tidlig i 1991.

F redag 14. september gikk fristen for 25 år siden förste runde

Etter at 12 konsesjonsrunder (egentlig enda flere, fordi noen har vert delt i A- og B-runder) vel er gjennomfört siden Norge ble en oljenasjon for 25 år siden, er slike runder blitt relativt rutinemessige. I det minste sett fra norske myndigheters side. Men selvsagt er hver ny runde, hver behandling av en sgknad, en stor og unik begivenhet for selskapene.

Regelverket og prosessen omkring utlysning og tildeling har også endret seg underveis, det samme gjelder kriteriene som må oppfylles for å få en utvinningstillatelse.

Utvalgskriteriene

Utgangspunktet ved vurdering av sgkerne er mangfoldig. Dersom det dreier seg om selskaper som allerede har eller har vert i virksomhet i Norge, vil den måten man har gjort jobben på, bety svert mye.

For nye selskaper, f.eks. Neste, ha 3 man ingen ”karakterbok” å holde seg til. Dermed tar man först og fremst tak i selve sgknaden, samt det selskapet kan legge frem av dokumentasjon på teknisk kompetanse, ekonomisk kapasitet og evne til å takle store og kompliserte oppgaver som dem man vil stå overfor i operasjoner offshore. Geologisk forståelse, vilje til å bidra til styrkning av norsk akonomi bl.a. ved bruk av norske varer og tjenester er viktige faktorer.

Strenge krav i Norge

Norge er trolig den oljeproduserende nasjon som krever mest av de selskapene som får lisenser for leting og utbygging på norsk sokkel. For det farste mgter de internasjonale selskapene et regelverk som er strengere enn de fleste andre steder. Imetekommelse av regelverket betyr hgye kostnader. Kombinert med de tildels meget vanskelige forhold som naturen selv skaper, gjer dette at utbygging av felter på norsk sokkel koster adskillig mer enn andre steder, inkludert britisk del av Nordsjöen. Så kommer den hgye norske oljeskatten og skjerer vekk store deler av inntektene.

Statoil, det norske statsoljeselskapet, har en helt spesiell posisjon på norsk sokkel. Selskapet skal ha andeler i alle felt som bygges ut. Og selv om et annet selskap er operatör i utbyggingsfasen, kan Statoil kreve å ta over operateransvaret på et senere tidspunkt. Aksept av dette er en del av den kontrakten man må undertegne når man får utvinningstillatelse. At dette ikke er en papirbestemmelse fikk

Mobil erfare da Statoil tok over det store og attraktive Statfjord-feltet i driftsfasen, etter at det amerikanske selskapet hadde stått for utbyggingen.

Bidrag till forskning

Et annet spesielt punkt i avtalen alle selskaper må undertegne, stiller krav om bidrag til norsk forskning og utvikling. En viktig del av dette er de såkalte goodwillavtalene. I lgpet av 10 år har disse tilfort oljetilknyttet forskning i Norge ca. 3,5 milliarder NOK. Rundt 1 500 prosjekter er gjennomfert. Det er ingen tvil om at dette har vart et meget viktig bidrag til raskt å bringe norsk kompetanse i oljeteknologi opp på hegyt internasjonalt nivå. De fleste selskapene synes ordningen er god, og benytter den til å utfgre forskning og utvikling som de virkelig trenger. Forskjellen er bare at arbeidet gjeres i Norge i stedet for f.eks. i USA.

52 blokker ledig

Den 13. runden består av 52 blokker i Nordsjoen, utenfor Midt-Norge og i Barentshavet. Dessuten er den åpen for sgknader på tidligere utlyste og ikke tildelte blokker nord for Stad. Som nevnt har ialt 24 selskaper meldt sin interesse. Stearst spkning er det på blokkene i Nordsjgen og i Barentshavet. Dette har nok klar sammenheng med hvordan man vurderer mulighetene for funn, spesielt av olje. Utenfor Midt-Norge er det hittil funnet mest gass, og det er for tiden ikke så attraktivt som olje. L 15/1990 PORUN